|
Undertegnede hadde til tross
for været hatt GS,n ut en liten tur opp
og ned de få bare stykkene som var å
finne i nabolaget og var også klar over
at andre kjøreglade i klubben uttålmodig
hadde gjort det samme.
Riktignok var vi klar over at Restless SC allerede
hadde holdt et lite PR løp i Oslos bare
gater, og selvfølgelig har Viktor flittig
brukt Vespaen til og fra klubben igjennom hele
vinteren, men vi skulle lure oss til en skikkelig
tur ut i naturen.
Skrevet av: Trond
Lørdagen var solrik
og fin, Undertegnede ble ringt opp av Ole og spurt
om jeg ikke var klar for en tur på Vespaen.
Han og Kjetil var klare. Riktignok var Gs’en
kjøreklar, men det var verre med en vinter
innstilt kropp.
Det bar rett hjem fra jobb og trille ut Vespaen,
på med varme klær og full fart opp til
Ole. Kjetil hadde feiget ut, men Ole var klar.
Etter å snuset litt i Oles garasje, på
hans siste prosjekt, en fint Vespa 125 57 –
siste modell med lykt på skjermen, bestemte
vi oss for å hole oss på solsiden.
Turen gikk på bare veier ut til lier hvor
vi bestemte oss for å avlegge Jan Erik en
garasje inspeksjon. I Jan Eriks garasje var det
plenty med 2 hjulinger, men vi var mest interessert
i hans ny innkjøpte GS160 mk1, som Ole har
hjulpet til med å skaffe til veie. GS’en
var et flott og komplett utgangspunkt for en restaurering.
Videre kikket vi litt i de ”indre gemakker”
hvor Jan Eriks flotte SS 180 står. Ole nektet
å se på den, da den har firkantete bobler,
noe som er fy ifølge Ole (han restaurerte
en SS 180, for nevøen sin sist vinter til
tross). Tar man med ”I’d rather drive
my Vespa” klistremerket på bilen hans
må inspeksjonen absolutt sies å være
bestått.
Turen gikk videre opp strand promenaden gjennom
byen, over til Gulskogen og så opp til Mjøndalen.
Favoritt svingene mine rett før man kommer
til jernbaneovergangen var knusktørre og
bare det var verd turen oppover.
Vi valgte å prøve å ta klatreturen
tilbake over alltid snørike Konnerud. Med
unntak av noen klatter med is i veien og noen
skyggefulle partier gikk turen greit. Turen gikk
trygt videre ned til byen, og når vi kikket
på klokken begynte det å bli ganske
sent. Litt vel kalde i kjakan måtte vi innrømme
at en nesten 3 timer lang tjuvstart på sesongen
absolutt var verdt det. Natten etter snødde
det…
|
